Blogg ·
Fullmakt eller fremtidsfullmakt: hva er forskjellen?
Fullmakt og fremtidsfullmakt blir ofte blandet sammen. Begge lar en annen person handle på dine vegne, men de er laget for helt ulike situasjoner. Den ene er for hverdagen, mens du fortsatt har full kontroll. Den andre er for den dagen du ikke lenger kan ivareta egne interesser selv.
Hva er en vanlig fullmakt?
En vanlig fullmakt er en skriftlig tillatelse til at en person du stoler på, kan gjøre bestemte ting for deg. Det kan være å betale regninger i banken, snakke med NAV på dine vegne, signere ved salg av en bolig eller hente ut opplysninger hos helsevesenet.
Du bestemmer fortsatt selv. Du velger hva fullmakten gjelder, hvor lenge den varer, og du kan trekke den tilbake når du vil. Fullmektigen handler for deg, men bare innenfor det du har skrevet.
Typiske situasjoner der en vanlig fullmakt er nyttig:
- Du skal være lenge på reise, og noen må ta seg av post og regninger.
- Du er innlagt på sykehus en periode og trenger hjelp med banken.
- Et av barna dine skal møte for deg ved et boligsalg.
- Du synes kontakten med NAV er krevende og vil at en annen tar telefonene.
Du kan lese mer om hva en slik fullmakt kan inneholde på siden om fullmakt, og se hvordan en ferdig fullmakt ser ut i eksempelet.
Hva er en fremtidsfullmakt?
En fremtidsfullmakt er laget for en annen situasjon: at du på grunn av sykdom, for eksempel demens, eller alvorlig svekket helse ikke lenger er i stand til å ivareta dine egne interesser. Da trer fullmakten i kraft, og personen du har valgt, kan ta seg av økonomien din og eventuelt personlige forhold slik du har bestemt.
Fremtidsfullmakten er regulert i vergemålsloven, og det stilles strengere krav til hvordan den lages. Den må være skriftlig, og den må signeres med to vitner over 18 år som er til stede samtidig. Når den skal tas i bruk, sendes den til Statsforvalteren for stadfesting. Mer om dette står i artikkelen Hva er en fremtidsfullmakt, og når trenger du den?
Med en fremtidsfullmakt bestemmer du mens du ennå kan. Du velger hvem som skal hjelpe deg, hva de skal kunne gjøre, og hvilke ønsker du har. Uten en slik fullmakt kan det bli aktuelt med verge oppnevnt av det offentlige, og da er det ikke sikkert at det blir den personen du ville valgt.
Forskjellen i korte trekk
| Vanlig fullmakt | Fremtidsfullmakt | |
|---|---|---|
| Når gjelder den? | Fra du signerer, så lenge du vil | Når du ikke lenger kan ivareta egne interesser |
| Hvem bestemmer underveis? | Du, og du kan trekke den tilbake | Fullmektigen, innenfor rammene du har satt |
| Typisk omfang | Avgrenset: bank, NAV, et salg, helse | Ofte bredere: økonomi og personlige forhold |
| Krav til signering | Skriftlig er det tryggeste | Skriftlig, med to vitner til stede samtidig |
| Må den godkjennes? | Nei | Ja, stadfestes av Statsforvalteren før bruk |
Hvorfor en vanlig fullmakt ikke er nok når du blir syk
En vanlig fullmakt bygger på at du selv kan følge med på hva fullmektigen gjør, og at du kan si stopp. Den er ikke laget for situasjonen der du ikke lenger kan det. Hvis du blir alvorlig syk, er det usikkert hvor langt en vanlig fullmakt rekker, og det er nettopp derfor fremtidsfullmakten finnes.
Tenk deg en kvinne på 72 år som har gitt datteren sin fullmakt til å betale regninger fra brukskontoen. Det fungerer fint i flere år. Så får hun en demensdiagnose, og etter hvert må huset selges for å betale for omsorgsbolig. Den vanlige fullmakten gjaldt bare regninger, ikke salg av bolig. Og hun er ikke lenger i stand til å skrive en ny. Da kan familien bli avhengig av at det oppnevnes en verge, med den tiden og usikkerheten det kan innebære.
Hadde hun laget en fremtidsfullmakt mens hun var frisk, kunne hun selv ha bestemt at datteren skulle få ansvar for økonomien, også for salg av boligen, hvis det ble nødvendig.
Trenger du begge?
For mange er svaret ja. De to dokumentene dekker ulike deler av livet:
- Den vanlige fullmakten hjelper deg nå, i hverdagen, mens du fortsatt styrer selv.
- Fremtidsfullmakten ligger klar for den dagen du ikke lenger kan, og gjør at familien slipper å gjette.
Et vanlig mønster er at foreldre først gir et voksent barn fullmakt til banken fordi det er praktisk, og så tenker på fremtidsfullmakt når helsen begynner å bli et tema. Det er bedre å gjøre det i motsatt rekkefølge, eller begge deler samtidig. En fremtidsfullmakt kan bare lages mens du fortsatt forstår hva du skriver under på.
Hvis du også har tenkt på hva som skal skje med det du eier etter at du er borte, er det et tredje dokument: testamentet. Det handler om arv, ikke om hjelp mens du lever. Er du samboer, er det ekstra viktig, se artikkelen om samboer og arv uten testament.
Slik kommer du i gang
Begge dokumentene kan du lage selv. Noen ting er lurt å tenke gjennom før du begynner:
- Hvem stoler du på? Velg en person som er ryddig med penger og som du kan snakke åpent med. Tenk også på en reserve.
- Hva skal fullmakten gjelde? For en vanlig fullmakt: vær konkret. Gjelder den bare én bank, eller også NAV og helse?
- Hvor lenge? En vanlig fullmakt kan ha en sluttdato. Det kan gjøre det enklere for banken og tryggere for deg.
- Snakk med familien. Det er lettere for alle om det ikke kommer som en overraskelse hvem som har fått ansvaret.
- Sjekk hvor fullmakten skal brukes. Noen banker og etater har egne skjemaer, så det kan lønne seg å spørre på forhånd.
Arvklar lar deg lage både fullmakt og fremtidsfullmakt ved å svare på spørsmål i vanlig språk, og du får veiledning for signering. For fremtidsfullmakt følger et følgebrev til Statsforvalteren med. Vi er ikke advokater, og gir ikke råd om din konkrete situasjon.
Når bør du snakke med en advokat?
Mange klarer seg med en standard fullmakt eller fremtidsfullmakt. Snakk likevel med en advokat hvis du har en sammensatt formue, for eksempel et firma eller flere eiendommer, hvis det er særkullsbarn i familien, eller hvis det er uenighet om hvem som skal ha ansvaret. Da er det verdt å betale for en vurdering av akkurat din situasjon.
Denne artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.